Hermann Eichner.

HERMANN EICHNER ( f.1883 ) kom til Bergen fra Nieder-Schlesien i Tyskland i 1905 og slo seg til her etter en periode som Steinmetzgeselle på vandring rundt i Tyskland.
Han søkte først arbeid som stenhugger i stenhuggeriet til Rieber, det største firmaet i Bergen. Fikk så arbeid hos firma Berle og arbeidet der en periode før han startet egen virksomhet den 8. febr. 1908.
1906 giftet Hermann seg med Marie Johannessen.(Slekt fra Øvsttun i Fana.)
Hermann Eichners stenhuggeri etablert 1908 i Nygårdsgaten 4 er opphavet til vår familiebedrift.

Hermann var finsteinhugger og hadde bakgrunn fra marmorbearbeiding. Han prøvet seg også på hårdstein, reiste til Bremnes og hugget granitt en periode, men det gikk ikke særlig bra.
Første vareinnkjøp var kleberstein fra Lygra. 29.1.1908 ble den losset på Sukkerhusbryggen og kjørt med hest og vogn til tomten i Nygårdsgaten 4. Steinleveransen kostet kr.100,-. Båtfrakt kr 40,- Videre kostnader er notert: for kranleie på kaien kr 2,40 kjøring med hest kr 14,- + drikkepenger til kusken 25 øre. Lossing 3 fl. Øl a 27 øre, 0,8 l. Brennevin kr 1,70. 4 mann deltok i lossingen. Alle tunge tak måtte belønnes med snaps og øl.

Firmaets første oppdrag var en skråliggende gravplate i kleberstein med innskrift Kathrine Eliassen 1883-1907. Pris kr 11,-. Den ble levert på Årstad kirkegård 23.5. 1908.
Første driftsåret var det ingen ansatte. Konen Marie kom snart med i produksjonen, hun lærte seg skrifthugging og forgylling. Ellers var to svogre de eneste medhjelpere.

Steinmaterialer ble bestilt og ankom Bergen fra mange kanter. Marmorplater fra Belgien, Marmorblokker fra Lillesund og Lyngstad i Romsdalen. Granitt fra eget brudd på Ståløen i Austevoll i 1912.
Virksomheten ble marmorbasert. Kirkegårdene i Bergen ble etter hvert preget av gravsteiner med rammer og gravsteder i sirlig bearbeidet og rikt utsmykket marmor . Han var pinlig nøyaktig i sitt arbeide. Marmoren kom i hovedsak fra Nordland der Herm.Eichners stenhuggeri startet eget marmorbrudd på Tjøtta i 1923. Det ble tatt ut blokk i egen regi og skipet til Bergen for bearbeiding i sin egen bedrift. Det var smått med utstyr den første tiden, ingen maskinell bearbeiding.
Klebersteinen ble saget med tømmersag, av to mann med grovtannet blad ca 180cm langt.
En av Hermann Eichners største faste kunder var St. Franziskussøstrene, en nonneorden som hadde etablert seg i Bergen på begynnelsen av 1900-tallet.


Det var nonner fra Tyskland, Holland og andre sentraleuropeiske land.
De drev utstrakt hjelpearbeid på helsesektoren, Florida sykehus var eiet og drevet av St. Franziskussøstrene.
Både på Møllendal og Solheim kirkegård ble det opprettet store rammegravsteder for søstrene. Hermann Eichners stenhuggeri hadde oppdragene ; nye minnesmerker, rammer og alle gravplater med innskrift.
Gravstedene har gjennom tidene gjennomgått mange store utvidelser og endringer i utforming og materialbruk, hovedsaklig fra marmor til granitt.
Det gode forholdet som ble etablert mellom " Søstrene " og Hermann Eichner hadde kanskje noe med deres felles bakgrunn som innvandrere til Norge.
Kundeforholdet er gjennom tidene opprettholdt, gjennom Sigurd Eikner og siden gjennom Eikner Naturstein A/S som ivaretar dette i dag.
I tillegg til gravsteiner sto firmaet for utførelsen av en rekke steinarbeider på markante bygg i Bergen:

• 1913 Telefonkompaniets nybygg,
• Vesta, forsikrings bygg (der Posthuset står i dag )
• Storebrands hus
• 1922 Bergen Privatbank, 2. byggetrinn.

Sistnevnte oppdrag var i samarbeid med Vestlandske stenhuggeri som leverte ferdige saget og slipte plater.
På den tiden forekom det noe samarbeid de to firmaene i mellom.

"Sigurd var en annen type enn faren Hermann, mer "hastig og lystig" enn gamle Meisteren.”

Flytting til Fabrikkgaten 7.

I nybygg satset Eichner på verksted samt bolig for seg selv og familien.
Rammesag for saging av marmorblokker ble anskaffet.

Sønnen Sigurd ( f. 1912 ) gikk i fars fotspor og fikk svennebrev i 1932 som finstenhugger etter læretid i farens bedrift. Han engasjerte seg sterkt i driften og gikk nye veger, spesielt innen salg. I de harde 30-årene var det vanskelig. Reisevirksomhet for å utvikle salg av gravsteiner var påkrevd og førte ham ut i distriktene langs Bergensbanen til Arna, Dale, Voss , ja helt til Hallingdal. Dette gav resultater, tross vanskelige tider ble det leveringer - hele jernbanevognlaster. Sigurd var en annen type enn faren Hermann, mer "hastig og lystig" enn gamle "Meisteren". Samarbeidet mellom dem ble stadig mer problematisk, og i 1942 gikk Sigurd ut og startet eget firma.

Karl Eichner, Hermanns eldste sønn var imidlertid kommet med i firmaet og overtok nå bedriften som da var gått over til AS. Hermann døde etter en lengre sykeperiode på Florida sykehus 25. 1. 1950.

• Hermann Eichners stenhuggeri fortsatte å eksistere frem til ut på 60-tallet og firmaet foresto i den perioden noen markante steinbygg-prosjekt:Posthuset i Bergen. Tolgagranitt-fasader m.m.
• Trygdekassen i Christiesgt. "
• Johanneskirken, Marmorgulv i forgang.
• B.D.S. Bradbenken og Orion Hotell. Tolgagranitt-fasader, ny monteringsmetode utført av svenske montører og Kjell Eichner i jubileumsåret 1958. Med ca 500m2 det største oppdraget i firmaets 50 årige historie.

Karl Eichner markerte seg ellers i bransjen ved å være en av grunderne til SIL, Steinindustriens landssammenslutning. Karls sønn Kjell gikk også inn i faget og drev firmaet de siste årene før det ble nedlagt i begynnelsen av –60 årene. Karl solgte eiendommen Fabrikkgaten 7.

Sigurd startet eget firma.

I 1942 gikk han altså ut av sin fars firma og startet S. EIKNER ALT I STEIN, i Kvam.
Virksomheten i Kvam drev bearbeiding/salg , hovedsakelig av gravsteiner.
Bautasteiner/minnesmerker ble det mange av like etter krigen.
I starten ble det satset, etter forholdene litt stort. Det lykkes ikke helt. Sigurd hadde ikke oddsen på sin side. Vinteren –42 var hard, østavinden bet ved Hardangerfjorden og alt frøs i bein. Planene måtte gies opp . Dette tok hardt på. Sigurd ble alvorlig syk og ble liggende i giktfeber på ukevis. 
Under små kår ble et lite steinhoggeri i Vikøy drevet med 2-3 mann under krigen og i årene etter.
Råblokk, emner og ferdighugget sten kom med båt fra Larvik (Larvikitt).
Videreforedlig, sliping, hogging og skrifthogging ble gjort i Vikøy. Eikner Alt i stein ble fort markedsleder på kirkegårdene i Hardanger.

Den Nasjonale scene i Bergen ble restaurert i 1989, tilbakeført til originalen fra 1908. Den gedigne trappen i massiv slipt marmor ble levert og montert av Eikner Naturstein.

Flyttingen til Nesttun 1947.

Eiendommen på Lilletvedt ved Osvegen ble ervervet og bolighus og verksted ble oppført med begrensede midler hva kapital og byggematerialer angikk.

Dette ble en utviding av virksomheten. Johan Onstad, en trofast arbeider som hadde fulgt Sigurd fra Fabrikkgaten til Vikøy kom også med på lasset til Nesttun.
Driften i Vikøy ble opprettholdt med 2 ansatte, likeens markedet i Hardanger.
Verkstedet på Nesttun ble etter hvert utstyrt med enkle midler, maskineri ble delvis selvbygget. Sigurd var en tusenkunstner og tidlig ute med nye teknikker som sandblåsing, steinsaging og automatisk styring av maskiner.

Markedsandelene øket også her i Bergensdistriktet etter hvert på gravsteiner.
Bautaer og minnesmerker etter krigen ble det enda flere av på 50 tallet.
Stenhuggermester Sigurd Eikner var oldermann i stenhuggerlauget i Bergen fra 1956 til 1962 ( medlem i Bergen Haandtværks & Industriforening ) .
Sigurd satset også på skifer. Tidlig på 60 – tallet startet han egne skiferbrudd i Gudbrandsdal og i Trøndelag. Ishvit skifer fra Rondane, Oppdalskifer, Stjørnaskifer og Fåvangskifer. I Larvik ble det også startet brudd i blokkstein, Lys Labrador, Tanum i Brunlanes ( Larvikitt). Dette innebar stort engasjement og mye kapital, den store ekspansjonen ble fulgt av likviditetsvansker og ble begynnelsen på en vanskelig periode.
Sigurd drev en utstrakt reisevirksomhet disse årene fra 1960 og utover .
I tillegg til oppfølging av bruddvirksomheten reiste han mye i Tyskland for å komme inn på det markedet med sine norske steinmaterialer .
FIRMA NORWEGISCHE NATURSTEINE ble etablert ca. 1965. Denne virksomheten ble drevet av Sigurd i tillegg til sine mange norske. Det var vanskelig å holde oversikten ved "fjernstyring". Dermed ble administrasjonsleder ansatt hjemme i Bergen –Nesttun, bedriften klarte seg gjennom noen vanskelige år.
Antall ansatte på denne tiden ca. 5 mann på Nesttun og 15-20 mann i bruddene.
SVEIN OLAF, ( f. 1941), Sigurds eldste sønn, gikk sin læretid på Nesttun og hos steinhogger Henning Lorentzen i Larvik. Han tok sitt svennebrev som finsteinhogger 1959.
Videreutdanning i naturstein tok han i Tyskland ved Staatliche Fachschule fur Steinbearbeitung in Wunsiedel 1963-1965, en utdanning i steinbransjen med høy status. Svein Olaf var den eneste i Norge på den tiden med denne utdanning.
Han fortsatte i farens firma etter utdanningen. Først en kortere periode i Brunlanes steinbrudd ved Larvik og siden hjemme på Nesttun. Svein Olaf sluttet som ansatt i sin far Sigurd Eikners firma og begynte for seg selv.

Firma SVEIN OLAF EIKNER JR. ble startet 1970 som personlig firma og drevet av Svein Olaf Eikner og kone Kari Eikner . De opprettholdt samarbeid med faren Sigurd Eikners firma på Nesttun. Svein Olaf fungerte som salgsfirma for S.Eikner gjennom et lite salgslokale i Møllendalsveien. Han drev også salg og oppfølging av distriktene, spesielt i Hardanger. Det gikk godt i 70 årene.
Samarbeidet i denne form fortsatte slik frem til virksomheten i Osvegen i praksis opphørte. S.Eikner ,Osvegen 40, Nesttun fortsatte kun som eiendomsfirma.
Sigurd Eikner var flyttet til Tyskland i 1967 og befattet seg etter hvert bare med steinbruddene og sin virksomhet i Tyskland.
Svein Olaf Eikners firma ble omgjort til EIKNER NATURSTEIN AS 1979.
E.N. ervervet tomt i Ulsmågvn. (Bg. Tomteselskap) der nybygg ble oppført og innflyttet i 1982. Nye maskiner i tillegg til noe brukt utstyr fra Osvegen, samt fra firma Vestlandske Stenhuggeri utgjorde produksjonsparken. Fra dette firma kom også 2 fagfolk da bedriften i Kong Oscarsgt. la ned driften.
Antall ansatte var i starten 7 pers. inkludert Kari og Svein Olaf Eikner som utgjorde ledelsen.
Virksomheten besto av produksjon av gravsteiner samt skifer til hus og hage.
I tillegg kom prosjekter på byggsiden mer og mer.

De senere år har bedriften levert en rekke prosjekter synlige i det Bergenske bybildet, noen få men svært synlige er ;
Hotell Norge, Nybygg 1987, Marmorarbeider innvendig bestående av gulv og veggbekledninger , samt søyler og spesialkostruksjoner bufe, disker i restauranger og resepsjon.Vindusbenker, bord og badefliser i marmor for gjesterom. I tillegg til en rekke ulike marmorsorter som var beskrevet ble det en utfordring å skaffe frem spesiell marmor til komplettering av eksisterende i bygget fra –60 tallet, det klarte vi.
Den Nasjonale scene i Bergen ble restaurert i 1989. Vestibylen ble totalt ombygget. Den ble tilbakeført til originalen fra 1908 ( arkitekt I.E.O. Schau)
Den gedigne trappen i massiv slipt marmor ble levert og montert av Eikner Naturstein.
1990, Deutscher Soldatenfriedhof Bergen/Norwegen.
De tyske krigsgraver i Bergen er et eget anlegg tilknyttet Solheim kirkegård.
Totallevering av fornying/ utskifting / montering av alle gravsteinene over 1200 falne tyske soldater fra krigen 1940 –45 var et kjempeoppdrag, med anbudsum NOK 1,2 mill.
Gravminner var Svein Olaf Eikner sitt hovedfelt.

Utover på 90-tallet økte konkurransen fra stadig flere aktører. Delvis aggressiv markedsføring av steiner med til dels påtrengende utforming og mye utstafferering var i økning. Denne tendensen var vi ikke innstilt på å følge, og vi holder på en renere linje. På gravsteinsektoren har også bedriften kontinuerlig utvikling i årene 1984 til 1995 og profilerer seg med egen utforming . Profesjonelle formgivere ble også engasjert i å skape noe nytt. Svein Olaf Eikner deltok på en landsomfattende konkurranse om utforming av gravminner i 1994, og fikk hederlig omtale for bl.a. "Ægide". Formgivning står i høysetet den dag i dag, og er en kontinuerlig prosess.
Fagopplæring var et tema som opptok Svein Olaf Eikner. Han var engasjert i dette innenfor SIL, der han ledet en komite som arbeidet for rekruttering og utdanning, SKUR, i en årrekke. Han deltok i utviklingen av Læremidler . Svein Olaf Eikner er medforfatter av læreboken Tegning for steinfag.
I Eikner Naturstein A/S ble det utdannet flere fagarbeidere som tok fagbrev i steinfag etter den nye ordningen/planen.

4. Generasjon på gang.

Sigurd Eikner (f.1963) begynte som lærling i steinfag. I en periode fikk han opplæring i Nordicstone / Stavern, før han i 1987 tok sitt fagbrev i steinfaget ved Eikner Naturstein.
Etter 2 års praksis he,r dro også han til Tyskland for videre utdanning i faget. Han avla eksamen som Steintechniker samme sted som sin far, "die Steinfachschule in Wunsiedel".
Han avla også Meisterprufung og tok mesterbrev som Tysk Steinmetzmeister i 1990. Etter utdanningen var avsluttet ble det et opphold i Tyskland med praksistid i steinindustribedrift der som tekniker. Sigurd jr. kom så hjem til Norge med familie, sin tyske kone og deres førstefødte gutt, Jan Niklas (5.generasjon ?!)

I 1992 kom Sigurd med for fullt i firmaet E. N. Han drev mest med byggsiden; anbudsregning, steinkonstruksjon, varekjøp, produksjon og montering. Flere større prosjekter fulgte i de neste årene;

1992 , Politihuset i Bergen, nybygg. Stor granittfasade + div. tilleggsarbeider. Dette prosjektet ble innledningen til et samarbeid med firma AS Naturstein i Oslo som førte til mange større prosjekt siden. Vi utviklet oss på dette området fikk stadig bedre kjennskap til og kunnskaper om steinmaterialer , bearbeiding og egenskaper.

Kompetanse på området ble for Eikner Naturstein A/S et konkurransefortrinn. Vi ble stadig mer rådspurt av arkitekter/ planleggere.

1993 Olav Kyrresgate, Fortausbelegning ca. 2.500 m2, Altaskifer med flisemønster i mange granittsorter, et pionerprosjekt. Vi hadde totalleveransen i samarbeid med firma Ny-Hus AS v/murmester Svein Hustveit, en av våre beste kunder og samarbeidspartnere den dag i dag.

Byggeprosjekt 1993 Åsane Nye kirke , arkitekt Trygve Dyngeland. Byggherre Kirkevergen i Bergen. Ottaskifer gulv spesielle mønstre og innlagt kunstnerisk dekor.

Flere interessante restaureringsoppdrag fulgte på denne tiden.

1994 Åsane Gamle kirke. Gjenreisning etter brann. Hovedinngangsportal i granitt med sluttstein og skulpturelt hugget relief. Døpefont, kopi av den originale, hugget i kleberstein.

Fantoft stavkirke gjenoppbygging etter brann. Døpefont hugget i kleberstein som modell etter den gamle fra middelalderen.

1995 ble et år med levering av mange minnesmerker over hele Vestlandet i forbindelse med 50 års-jubileum for freden i –45.

Dette er en type spesialoppdrag som E.N. føler seg spesielt kompetente til. Vi bistår oppdragsgiver hele veien, fra rådgiving til utforming / utkast på stein og grafikk til utførelse og fundamentering / montering. Svein Olaf Eikner sto selv for disse prosjektene med god hjelp av fagfolkene i E. N. Med sin kompetanse og rutine på gravminneproduksjon utførte de disse større minnesmerkene til oppdragsgivernes og publikums tilfredshet.

Det største byggeprosjektet til dags dato, BKK sitt nybygg på Kokstad stod for tur. Fasade i finsk Kuru-granitt ca. 4.500 m2 + ca 1.200 m2 marmor og granittgulv og trapper i interiøret, utført i tiden 1998-1999. Dette var også et samarbeidsprosjekt mellom Eikner Naturstein A/S og AS Naturstein.

Utbygging på bedriftens eiendom på Ulsmåg

Utvidelse av bedriftens lokaler, med nytt tilbygg samt ombygging innvendig ble planlagt 2001 og fullført 2002. Dette har gitt utvidelse av produksjonslokalet til bl.a. avdeling med nye maskiner for produksjon av skifer og granittplater for kjøkkenbenker, disker, bord og ovn/peisplater, ny skriftavdeling og nye utstillings- og salgslokaler.

Fagarbeidere

Det har bestandig vært knyttet dyktige fagfolk til bedriften oppigjennom tiden. Her er ingen nevnt og ingen glemt – unntak må gjøres av Johan Onstad. Onstad presterte å ha vært ansatt hos 3 generasjoner før han gikk av fra Eikner Naturstein A/S 1985. Han startet som ung gutt hos Herman Eichner i Fabrikkgaten før krigen, han fulgte så med Sigurd til Vikøy i –42 og til Osvegen –47 og endelig flyttet med Svein Olaf ( Eikner Naturstein) til Ulsmågvn. i 1982.
Han ble tildelt Norges Vel Medalje i 1978 for lang og tro tjeneste, etter 45 år.

Lederskifte

Fra januar 2003 overtok Sigurd Eikner jobben som daglig leder i Eikner Naturstein A/S . Han tok dermed fatt på utfordringen med å utvikle familiebedriften videre. Han hadde både vyer og faglig bakgrunn for å sette disse ut i livet.
I 2011 overlot Sigurd det daglige lederansvaret over til andre, og konsentrerer seg i dag om opparbeidelse av salg av fasade/benkeplater i granitt og kompositt i selskapet SolidTec, skilt ut fra Eikner naturstein. Det er Sigurd som eier Eikner Naturstein.

Kilder har vært firmaenes dokumenter og notater. Beretningen om Herm. Eichner Stenhuggeri skrevet til 50-årsjubilet av Karl Eichner i 1958. Min fetter Kjell Eichner har velvilligst lånt meg boken og vært til god hjelp i arbeidet med den delen av historien.

Svein Olaf Eikner